Den hemmelige dagboken til en Betway proff
07/01/10
Så et mål
Fryd og smerter, adrenalinrush og tilt, profitt og tap…
Sånn er livet til en pokerspiller.
Om den første dagen i Vegas handlet om å få seg venner, var den andre dagen om å skaffe seg fiender – og enda viktigere – cash.
Fengselsområdet for pokerbordet denne gang, var $4/$8 bordet på The Wynn… og jeg spilt der rundt en time – tatt meg god tid og spilt sakte.
Bordet vårt var en blanding av seriøse spillere som er her for World Series… og vennlige fylliker ute etter gratis drikke og underholdning.
En spiller kom, som helt åpenbart hadde dratt nytte av anleggets “Master Service” $150 dyre hårklipp. Han gled ned i setet og plasserte forsiktig sin fulle buy-in på bordet.
Her pus pus pus…
Jeg leste at hans forfengelighet kunne være hans svakhet. Hvordan utnytter en det ved bordet?
Det måtte legges opp.
Nok en time gikk forbi. Sleiken hadde spilt med i mange potter, og var litt ovenpå. Jeg holdt fortsatt utkikk og noterte meg ting… og ventet på å gjøre mitt trekk.
Ta kroken
Han spilte aggressivt men ikke dumt. Jeg bestemte meg for å syne en av hans før-flopp høyning fra en sen plassering. Floppen var ikke noe å huske, men han holdt på sitt 100% c-betting tall; $28 inn på en pott på $56.
Hel høynet til $100. Jeg hadde ingenting, men var ganske sikker på at han ikke ville syne.
Noe han ikke gjorde.
Jeg viste han 65h… som var til stor glede for en latterfull beruset herremann som tapte sine siste sjetonger til Sleiken.
Sleiken så på meg og etter en kort pause sa han; “Godt spilt”. Det skal han ha… det ville ikke jeg gjort… men så kan jeg være en ordentlig drittsekk.
Ingen av oss hadde spilt en hånd siden bløffen. Sleiken var big blind og alle kastet seg frem til meg som var cut-off. Jeg hadde 10-10. Jeg høynet til $22 og så alle kaste seg frem til Sleiken. Han dro sin første three-bet. $62.
Spole han inn
Jeg synet.
Hvorfor?
Fordi oddsen var at han ville forsøke å bløffe… og det var akkurat det jeg ville. En four bet ville nok få han til å legge vekk bløffen sin.
Før-rake potten er nå på $128. Floppen er 2-5-10. Sleiken ser besluttsom ut.
Han legger inn $70.
I høyner til $220.
Normalt sett, med en slik monster, ville jo det vært selvmord. Velkommen til Thunderdome. Ha måtte høyne.
Så start han å tenke… tenke.. tenke… og tenke…
Tenkte han på å kaste seg?
Jeg vippet vannflasken min i retning mot den berusede herremannen igjen som nettopp hadde kommet tilbake, men fersk stabel med sjetonger. Forutsigbart nok… så kaklet han. Sleiken skjøv hele stabelen sin inn.
Vakker musikk
Kjempefin hårfrisyre
Herlig stabel
Vegas startet å åpne seg opp.
PS
Glem ikke å lese alle mine Vegas Tweets, for å holde deg oppdatert om de seneste utdelingene, dealene og gratis greiene.
“The Boss”
http://twitter.com/betway
06/29/10
Å sette seg ved bordene i Vegas
Betways Vegas pokeropplevelse startet endelig opp i går, da jeg oppdaget at bedrift-capsen var en super samtalestarter. Det gjorde at tyskeren nevnt på Twitter, veldig interessert i å relatere sin bad beat historie… det var forfriskende å prate med nok en europeer som hadde blitt sponset for å spille poker.
Jeg inviterte han til å spille i turneringen på Harrah’s, et billig og morsomt spill i et ‘no-thrill’ casino. Begrepet “no thrills” er veldig relativt i Vegas. Casinoet har fortsatt mennesker som trasker rundt og tilbyr massasjer og gratisdrinker; men det har ingen nesehårs-trimming mens du spiller, eller øyebryn-børst når du går ut.
Det er overraskende hvor kjapt disse tingene kan virke essensielle.
Uansett… vennen min avslo og påsto at det var livsviktig for han å benytte tretti minutter i en sensorisk deprivasjon tank. Jeg var på egen hånd; han var på vei til Omaha.
En rolig start på action
Jeg var den eneste europeeren i turneringen og jeg burde ha vært den første til å gå hjem. Buy in prisen på $60, var bare 0.6% av WSOP, selv om den også tilbydde $40 rebuy/add-on før den første pausen… og betalte en flott bounty på $10 på alle spillere.
Tretti minutter hadde gått og det samme hadde mine rebuy sjetonger. Standarden hadde vært lav; de fleste hendene hadde gått til. Jeg strakk meg etter pengeklypen etter å ha gått all in på et turn kort, med to par Ks, 10c, der det var Kc-8c-2c-10d på bordet. Den stille karen til venstre for meg hadde spilt sakte med Ac, 3c. Ti minutter senere kastet jeg meg all in igjen… denne gange på riveren – og skyldig i for mye aggresjon.
Tre spillere så floppen. Jeg hadde haltet meg fra en sen plassering med Qc9c. Bordkortene var en regnbue av 9-8-7. Sete fire veddet halve potten. Jeg gikk all in. Fyren bak meg synet umiddelbart, og det samme gjorde han som veddet.
Jeg sto opp. Jeg måtte. Det var tydelig at jeg var slått.
Fyren bak meg flippet over 5h-6h og vedderen hadde JTos.
Ops.
Turn kortet var en 10.
Riveren en J.
På en eller annen måte, så vant jeg.
Skamfullt var det…
Snille gutter ender sist sant?
Fyren til venstre ble slått ut og hos meg tredoblet det seg. Vedderen kunne ikke tro det; det kunne heller ikke jeg. Dealeren ga meg to $5 sjetonger, så jeg bestemte meg for å rope ut, “Sete fire – Jeg deler bountyen min med deg.” Jeg kastet en sjetong til han. Det føltes ut som den rette tingen å gjøre, spesielt i byen som har produsert CSI.
Det mottok en god reaksjon ved bordet, og i pausen kom sete fire og tok meg i hånden.
Etter den delen med sannsynlighets-trossende pokerspill, var det relativt enkelt å bruke stabelen min til å bølle meg gjennom til finalebordet, ikke minst fordi det bare var 28 deltagere. Jeg var på en 6. plass. Pengene ville gå til topp fire.
Ti minutter etter dannelsen av finalebordet, var jeg den 6. ut av 6, men 5 big blinds. De første to kastet seg så jeg gikk all in med Kd9d. Big blind overveide situasjonen og bestemte seg for å syne med AA.
UT
Jeg burde ha ventet: spillerne angrep ikke blindsen. Spillet var så vennlig at det tok meg fem minutter å forlate bordet, på grunn av en forlenget periode med håndtrykk.
Jeg var ikke den eneste spilleren som oppdaget at bordet var sjenerøst.
Ti minutter senere, var det en skarping fra Chicago,som var fjerde ut av fire; som foreslo en avtale: andre, tredje og fjerde plass ville ta $250; førsteplassen som hadde en massiv ledelse på stabelen ville få $500.
Alle sa seg enige.
Den store stabelen ville ikke ødelegge bordets ‘vibe’ med å krange om førstepremien på $730.
Dele bounties og likeverdige avtaler?
Hvem har sagt at Vegas er hensynsløst?
PS
Glem ikke å lese alle mine Vegas Tweets, for å holde deg oppdatert om de seneste utdelingene, dealene og gratis greiene.
“The Boss”
